Sylvi Listhaugs propagandafunn

I Dagbladet i dag hevder Frp-byråd og sentralstyremedlem Sylvi Listhaug at hun har funnet skjult politisk propaganda i lærebøker. Hun bruker eksempler fra boken Kosmos 10 og mener hun ser likheter med Rødt sitt partiprogram. Eksemplene hun bruker er gjengitt på dagbladet og jeg kan lett se at Listhaug bevisst misforstår eller tillegger forfatterne av boken meninger hun drar opp fra intet. Her er eksemplene og hvorfor jeg mener de ikke er så problematiske som Sylvi Listhaug skal ha det til. Sitatene er i vanlig skrift, Listahaugs bemerkninger i kursiv og mine i fet skrift.

I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing. Rike bedrifter øker slik sett forurensingen i mange fattige land. Hva synes du om det?

- Hva med at bedriftene skaper arbeidsplasser, betaler skatter, lærer opp befolkningen og skaper verdier der de etableres? Spør Listhaug

Bedrifter kan ha positive virkninger, men her er det tydeligvis snakk om forurensing og miljø og om det er rettferdig at rike bedrifter flytter forurensende produksjon fra rike land med høye krav til miljøvern til fattige land med lave krav.

Storbyene er miljøbomber
Byene påvirker miljøet på jorda. De legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark. Vakre naturlandskap omdannes til sterkt utbygde kulturlandskap, som er preget av luftforurensing, transportproblemer og knapphet på ledig plass.

- Mener forfatterne at vi skal flytte tilbake på landsbygda alle sammen og drive med selvberging?

Hvor i all verden har Listhaug dette fra? Å konstantere at storbyer er miljøbomber betyr ikke at man preker selvberging.

Befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig. Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.

- Er Kina et ideal for forfatterne? Skal vi innføre ett-barns-politikk verden over? Dessuten, fattige land er ikke fattige fordi vi er rike. Det er direkte feil og basert på radikalt tankegods fra 70-tallet. De siste tiårene har millioner av mennesker kommet ut av fattigdom på grunn av globalisering og handel over landegrensene.

At fattige land er fattige uavhengig av rike lands vekst er gammel tankegods fra 80-tallet. Hvorfor Listhaug plutselig trekker inn Kina er uforståelig, men kan jo poengtere at flesteparten av de millionene som Listhaug påpeker ikke lenger er fattige bor i nettopp i Kina. Det forfatterne faktisk prøver å si er at rike land må kutte ned på konsumet, ikke at vi skal innføre ett-barns-politikk.

En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter.

Mange liker ikke utviklingen. De spør om ikke dette er å utnytte fattige arbeidere, og om det ikke er galt å lure seg unna strenge miljøkrav i hjemlandet. De peker på at internasjonale fagforeninger bør motarbeide utviklingen, og at myndigheter i fattige land ikke bør akseptere en slik utvikling.

- Dette er en hårreisende påstand. Mener forfatterne at konkurranse mellom land er skadelig? I så fall, hvordan skal fattige land komme seg ut av fattigdom hvis de ikke skal tiltrekke seg utenlandske investeringer eller stimulere til vekst i eget land?

Konkurranse kan være skadelig for fattige land hvis rike land kan dumpe billige produkter i fattige land. Står ingenting i teksten om å fjerne utenlandske investeringer eller avstimulere vekst. Dette trekker Listhaug ut av ingenting.

Landet (USA) har også tatt i bruk et annet virkemiddel mot terror. Menneskerettighetene har blitt innskrenket både i USA og land det har okkupert. Politi og militære myndigheter kan holde personer som er mistenkt for terror, i fengsel på ubestemt tid.
Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.

- Ordvalget er interessant: at USA har «okkupert» andre land. Det er også interessant at de hevder «mange» mener krig mot terror ikke fjerner dens årsaker. Hvem er disse «mange »som det hele tiden refereres til?

Disse ”mange” som forfatterne henviser til er de fleste mennesker med litt vett i pannen.

Totalt sett mener jeg Listhaug bevisst prøver å fine ”propaganda” i norske skolebøker for å bevise den såkalte ”venstrepropagandaen” som norske skoler visstnok trer over dagens ungdom. Men eksemplene hun kommer med er såpass enkle å motbevise, så vi kan for denne gang avblåse Listhaugs opprør for denne gang.

Israel sørger for Hamas vekst

I lys av de siste hendelser i Gaza har jeg møtt i diskusjoner flere Israel-venner som utelukkende legger skylden på Hamas for den eksalerte situasjonen. Dette er tøv. Selv om Hamas selvsagt er delaktig i dette, har Israel det tyngste ansvaret. Israel har siden 1967 okkupert Vestbredden og fram til 2005 også Gaza. Det er denne okkupasjonen, og måten Israel har gjennomført den på, som har skapt radikale organisasjoner hvor Hamas er den største. Brutal okkupasjon vil føre til motstand, noe også Hizbollah i Libanon er et klokkeeksempel. Denne gruppen vokste fram under den Israelske okkupasjonen i 1982-1984. Slik er det også med de radikale gruppene i de palestinske områdene.

Hamas er en motstandsgruppe som har folkelig støtte. Folkets støtte til Hamas er resultatet av Israels mange folkeretts- og menneskerettighetsbrudd mot den palestinske befolkningen. I tillegg til aksjoner slik vi ser blir utført i Gaza, blir palestinerne daglig fratatt retten til bevegelsesfrihet, vann og bolig. De blir ydmyket og mishandlet av IDF-styrkene, og i noen tilfeller utsatt for tortur. Den israelske staten bygger og subsidierer israelske bosetninger på okkupert land, noe som er i strid med folkeretten. Israel har så bygget en separasjonsbarriere som går langt inn i de palestinske områdene og kveiler seg rundt de israelske bossetningene og splitter palestinerne fra eiendom, skole og familie (Det er ingen tvil om at antall selvmordsangrep har gått kraftig ned etter at separasjonsbarrieren ble satt opp, men dette hadde man også oppnådd hvis man hadde lagt den langs 1967-grensene. Det gjør den ikke, og dermed har barrieren åpenbart også et annet mål, nemlig anneksjon). I tillegg til denne sikkerhetsbarrieren er det blitt bygd veier som kun bosetterne får bruke, veisperringer som hindrer palestinere å bruke sine egne veier og ”checkpoints” som tvinger palestinerne hver dag til å stå timevis i kø, hvor de attpåtil blir ydmyket av israelske soldater. Dette splitter Vestbredden, og til dels Gaza, opp og forhindrer den urbane og økonomiske utviklingen palestinerne trenger for å etablere en levedyktig stat. Dette har for øvrig pågått lenge før Hamas ble stiftet i 1987. Med dette i bakhodet og det faktum at den eneste stor politske faktoren, Fata,h anses som korrupt og ettergivende, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor Hamas får så stor støtte.

Siden Hamas tok over Gaza etter stridighetene med Fatah i 2007, har Israel opprettholdt en blokade mot Gaza, også fra dag en av våpenhvilen. Denne har på sitt verste hindret livsviktige medisiner, vann og bensin (som strømaggregatorene trenger fra å komme inn til Gaza, samtidig som de har hindret hjertesyke barn å slippe ut. Denne blokaden har ført Gaza til en humanitær katastrofe noe som både FN, Røde Kors, B´tselem og Amnesty International har dokumentert. Nå bomber de samme sted, et av de mest tett bebodde områdene i verden og hvor 44% av befolkningen er barn. Jo mer Israel bomber, jo mer vil hatet mot Israel øke.

Israel sier de forsvarer seg, mens de i realiteten graver sin egen grav. Så lenge Palestinerne blir undertrykt vil radikale grupper som Hamas vinne fram, slik alle radikale grupper har vunnet fram i vanskelige tider opp gjennom historien, som f.eks etter verdenskrisen i 1929. Hvis Israel virkelig vil ha fred må de vise medmenneskelighet, ikke brutalitet. De må slutte å gi palestinerne grunner til å hate dem! De må slutte å stjele landet deres, opprettholde menneskerettighetene deres, gi kompensasjon til de som har mistet eiendommer eller økonomiske inntekter på grunn av bosetningene og separasjonsbarrieren og aktiv støtte palestinerne i byggingen av deres nye stat. Bare på denne måten kan Hamas svekkes og Israel nyte langvarig sikkerhet.

Skolen for alle?

I dag blir alle utsatt for den samme type undervisningen, noe som er urettferdig siden alle ikke kan ta til seg kunnskap på samme måte. Noen lærer best gjennom teori, andre gjennom praksis.

Matte er ett eksempel på at kun teori i ett fag ikke gagner alle. Flere av mine bekjente gjorde det ganske dårlig i matte på ungdomskolen, men straks man fikk kombinert det med praksis (les: yrkefag) fikk disse toppkarakterer.

Jeg hadde selv problemer med matten, grunnet konsentrasjonsproblemer (ADD). Jeg gjorde det stadig dårlig på prøver, og medisinen var mer av den samme pedagogikken. Som om det bare var ett tidsspørsmål før det skulle gå opp for meg. Det var jo naturligvis ikke noe i veien med pedagogikken, det fungerte jo på andre!

Og der har du kjernen i problemet. Å tro at lik og likeverdig behandling er det samme er en missforståelse. For å behandle elever som likeverdige må man gi dem en tilpasset undervisning. Kombinasjon av praksis og teori, spesielt i fag som matte og naturfag, er den rette løsningen framfor å kun øke antall mattetimer i uken.

SØLVKRE!!!

Sølvkre. En særdeles ekkel insekt, som i følge Wikipedia "De kommer frem i mørket (om natten) for å spise...". SOm dere ser på bildet, lite appetittlig.

Og dette dyret lå rett under sengen min i sommer. Eller rettere sagt: De lå rett under sengen min. Hver natt lyste jeg opp gulvet med en lommelykt og fikk seg flere sølvkre som løpte rundt som små fisker (som forøvrig ikke kan løpe). Jeg tror jeg drepte minst fem hver natt i hele sommer, før jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe litt mer drastisk. SÅ jeg ringte husverten min og fikk lagt nytt gulv (det gamle var full av sprekker, noe sølvkre elsker!). Nå er rommet mitt sølvkre-fritt og jeg har fått ett helt nytt gulv.

Man skulle tro jeg var fornøyd. Men neida! Nå har jeg begynt å savne de nattlige toktene mine. Sukk.

Hva er en Pull'n Squint?

En pull'n squint er en såkalt "move" som går ut på ta av seg brillene i en rask håndbevegelse, for så å gi tilskueren ett blikk som gjør selv Derek Zoolander mo i knærne.

Selv om "pull' squint har blitt brukt av diverse nyhetsopplesere opp gjennom årene, er det Stephen Colbert som må ha æren for dens nyvinnede popularitet (i vennekretsen min). Colbert har også gitt den sitt rettmessige navn.


^Pull'n Squint, her demonstrert av Ole Johan.

Denne særegne "moven" er kun tilgjengelig for de med briller, noe som selvsagt gjør "jeg-har-godt-syn-jeg-"personer og linsebrukere misunnelige.

Så min oppfordring til alle brillerfanter der ute; lær dere å bruke pull'n squint og vis den til andre brillefanter (kanskje de allerede kan den, da blir det ett uforglemmelig øyeblikk)

Pensum: "The Colbert Report" og "The Daily Show with Jon Stewart".