I lys av de siste hendelser i Gaza har jeg møtt i diskusjoner flere Israel-venner som utelukkende legger skylden på Hamas for den eksalerte situasjonen. Dette er tøv. Selv om Hamas selvsagt er delaktig i dette, har Israel det tyngste ansvaret. Israel har siden 1967 okkupert Vestbredden og fram til 2005 også Gaza. Det er denne okkupasjonen, og måten Israel har gjennomført den på, som har skapt radikale organisasjoner hvor Hamas er den største. Brutal okkupasjon vil føre til motstand, noe også Hizbollah i Libanon er et klokkeeksempel. Denne gruppen vokste fram under den Israelske okkupasjonen i 1982-1984. Slik er det også med de radikale gruppene i de palestinske områdene.Hamas er en motstandsgruppe som har folkelig støtte. Folkets støtte til Hamas er resultatet av Israels mange folkeretts- og menneskerettighetsbrudd mot den palestinske befolkningen. I tillegg til aksjoner slik vi ser blir utført i Gaza, blir palestinerne daglig fratatt retten til bevegelsesfrihet, vann og bolig. De blir ydmyket og mishandlet av IDF-styrkene, og i noen tilfeller utsatt for tortur. Den israelske staten bygger og subsidierer israelske bosetninger på okkupert land, noe som er i strid med folkeretten. Israel har så bygget en separasjonsbarriere som går langt inn i de palestinske områdene og kveiler seg rundt de israelske bossetningene og splitter palestinerne fra eiendom, skole og familie (Det er ingen tvil om at antall selvmordsangrep har gått kraftig ned etter at separasjonsbarrieren ble satt opp, men dette hadde man også oppnådd hvis man hadde lagt den langs 1967-grensene. Det gjør den ikke, og dermed har barrieren åpenbart også et annet mål, nemlig anneksjon). I tillegg til denne sikkerhetsbarrieren er det blitt bygd veier som kun bosetterne får bruke, veisperringer som hindrer palestinere å bruke sine egne veier og ”checkpoints” som tvinger palestinerne hver dag til å stå timevis i kø, hvor de attpåtil blir ydmyket av israelske soldater. Dette splitter Vestbredden, og til dels Gaza, opp og forhindrer den urbane og økonomiske utviklingen palestinerne trenger for å etablere en levedyktig stat. Dette har for øvrig pågått lenge før Hamas ble stiftet i 1987. Med dette i bakhodet og det faktum at den eneste stor politske faktoren, Fata,h anses som korrupt og ettergivende, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor Hamas får så stor støtte.
Siden Hamas tok over Gaza etter stridighetene med Fatah i 2007, har Israel opprettholdt en blokade mot Gaza, også fra dag en av våpenhvilen. Denne har på sitt verste hindret livsviktige medisiner, vann og bensin (som strømaggregatorene trenger fra å komme inn til Gaza, samtidig som de har hindret hjertesyke barn å slippe ut. Denne blokaden har ført Gaza til en humanitær katastrofe noe som både FN, Røde Kors, B´tselem og Amnesty International har dokumentert. Nå bomber de samme sted, et av de mest tett bebodde områdene i verden og hvor 44% av befolkningen er barn. Jo mer Israel bomber, jo mer vil hatet mot Israel øke.
Israel sier de forsvarer seg, mens de i realiteten graver sin egen grav. Så lenge Palestinerne blir undertrykt vil radikale grupper som Hamas vinne fram, slik alle radikale grupper har vunnet fram i vanskelige tider opp gjennom historien, som f.eks etter verdenskrisen i 1929. Hvis Israel virkelig vil ha fred må de vise medmenneskelighet, ikke brutalitet. De må slutte å gi palestinerne grunner til å hate dem! De må slutte å stjele landet deres, opprettholde menneskerettighetene deres, gi kompensasjon til de som har mistet eiendommer eller økonomiske inntekter på grunn av bosetningene og separasjonsbarrieren og aktiv støtte palestinerne i byggingen av deres nye stat. Bare på denne måten kan Hamas svekkes og Israel nyte langvarig sikkerhet.
